En Reise i Namibia

En Reise i Namibia

Namibia er et land med endeløse landeveier, dramatisk natur, fjell og dype daler, rød sand og store vide sletter. Med så mange høydepunkter som Namibia kan by på bør du helst ha god tid - minst 10 dager, helst mer - ellers vil du fort føle at du ikke fikk med deg alt som er verdt å se. På våre reiser i Namibia har vi besøkt Himba-stammen i nord og fått se hvordan de lever. Vi hadde med noen sekker med ris og mais og tilbragte dagen sammen med dem. Vi har vært på fotturer i fjellene, bilturer i ørkenen og vandreturer i de høye, røde og varme sanddynene i Sossusvlei. Vi har padlet Orange River og stått på kanten av Fish River Canyon. Vi har besøkt Caprivi i nord der Namibia, Angola, Zambia og Botswana møtes. Vi har besøkt den vakre kystbyen Swakopmund der ørkenen møter det kalde Atlanterhavet og hvor gatene er dekket av rød ørkensand. Vi har besøkt fattige townships og kjørt quadbike og vært på delfin- og selcruise i Walvis Bay i sanddynene.

 

Safari i Namibia

Namibia har 300 soldager i året, og er tynt befolket med bare 2,5 millioner innbyggere og er dermed ett av verdens minst befolkede land. Namibia er et land man reiser til for å oppleve kontrastene i natur og landskap, ikke først og fremst for safari, men i Etosha Nasjonalpark kan man ha et par dager på safari mens man er på reise i landet. Ett av vårt livs mest magiske safariøyeblikk hadde vi i Etosha Nasjonalpark. Vi bodde ved et opplyst vannhull, og ved solnedgang i fullstendig stillhet ser vi plutselig hundrevis av elefanter komme vandrende mot vannhullet – små og store – for å drikke seg utørste. I bakgrunnen ventet flokker med giraffer på at det skulle bli deres tur. Deretter kom andre dyr i tur og orden men ingen gikk frem til vannhullet før det var deres flokk sin tur. De så ut til å ha stor respekt for denne «kø-ordningen».

 

Historien om diamantbyen Kolmanskop

Noe av det vi husker best fra reisene i Namibia er besøket i den forlatte diamantbyen Kolmanskop, som ligger 850 km sør-vest for Windhoek, hovedstaden i Namibia, og 10 km øst for den isolerte kystbyen Luderitz. I 1908 ble de første diamantfunnene gjort her, og de neste årene ble de rikeste diamantforekomstene i verden funnet i dette området. Regionen ble administrert av Tyskland på begynnelsen av århundret, og byen reflekterte dette i sin karakter. Det ble sagt om tyskerne at først etter at de var ferdige med å bygge puben, begynte de å lete etter passende tomter for å bygge husene sine. I 1912 produserte området en million karat eller 11,7 prosent av verdens totale diamantproduksjon. Slik rikdom betydde at til tross for det harde klimaet og isolasjonen, kunne gruvearbeiderne ha råd til all mulig europeisk luksus. Familier slo seg ned, og byen fikk etterhvert en lokal slakter, baker og postkontor. Et isverk ble etablert for å lage blokker for bruk i matkjølere samt for å produsere byens egen deilige sitronade. Hus ble bygget til byens arkitekt, lærere, leger og gruvesjefer. Et stort sykehus sysselsatte to tyske leger, hvorav den ene var populær for å ordinere pasientene sine en dose av kaviar og champagne før sengetid. Innbyggerne manglet heller ikke på underholdning. En tysk ekspert ble hentet inn for å designe og føre tilsyn med byggingen av en storslått sal, med akustikk så fin at besøkende fortsatt oppfordres til å prøvesynge her. Gruven betalte til og med for at operaselskaper ble sendt fra Europa for å opptre der. Salen ble også brukt av det lokale orkesteret, teatergruppen og turn-troppen. Ferskvann ble kjørt inn med tog fra 120 km unna og pumpet inn i lagertanker. Vannet pleide frodige hager med velstelte plener, rosesenger og eukalyptustrær. Det var vanskelig å holde kjæledyr under forholdene, men en familie hadde struts.

 

En spøkelsesby begravet i sand

På grunn av første verdenskrig ble gruvedriften avbrutt, og gjenopptakelse av gruvedriften etter krigen førte til langsom uttømming av forekomster. På begynnelsen 30-tallet var området i full tilbakegang. Mange av byens innbyggere etterlot sine hjem og eiendeler. De tre siste familiene forlot byen i 1956. I dag ligger byen der øde og forlatt, som en glemt spøkelsesby begravet i ørkensand. Den fine ørkenstranden blåses gjennom byen og jobber seg inn i de forlatte husene. Sanden som en gang ble feid opp hver morgen samles nå uhemmet. Ørkenen rammer inn i bygningene og fyller gradvis de tomme rommene med glatte, rullende driv. Husene står fremdeles, men takene blir gradvis lagt nakne. Bare fragmenter av innbyggernes liv gjenstår, en slått vannkoker i et vakkert flislagt kjøkken, en skjev garderobe som ligger trøtt på siden, noen møysommelig håndmalte veggdesign, et badekar fylt med sand. Ørkenen kommer nådeløst til å gjenvinne sitt territorium under en stadig tykkere fold av sand. Det er mulig å betale litt for en guidet omvisning og for å få høre historien om livet i storhetstiden i Kolmanskop.

 

Litt om Namibia

Våre reiser til Namibia er fortrinnsvis reiser i gruppe med andre.  Vær forberedt på relativt lange transport-etapper. Lodger og hoteller holder generelt god standard, og fremstår som rene og velholdte. Vi tilbyr gruppereiser i internasjonale grupper med engelsktalende reiseleder, og har ulike typer turer, fra enkle landeveisturer i spesialbygde trucker i backpacker stil til mer tradisjonelle bussturer med bedre standard.

Namibia ble selvstendig fra Sør-Afrika i 1990 og har sin hovedstad i Windhoek. Mer enn en tredjedel av Namibia består av ørkenområder, og det er høye temperaturer og lite nedbør gjennom hele året. Namibia har vært befolket med ulike stammer. Regionen var ikke omfattende utforsket av europeere før det 19. århundre da landet kom under tysk kontroll, bortsett fra Walvis Bay som var under britisk kontroll. Namibia var kjent som Tysk Sydvest-Afrika og var en av de tyske koloniene på det afrikanske kontinentet frem til første verdenskrig. Namibia ble selvstendig fra Sør-Afrika i 1990 og har sin hovedstad i Windhoek. Cirka 6 prosent av befolkningen er av europeisk opprinnelse, hovedsakelig tysk og nederlandsk. Eneste offisielle språk er engelsk, selv om få i landet har dette som førstespråk. Den største språkgruppen, som tales av ca. halvparten av befolkningen, er oshiwambo. Andre mye brukte språk er afrikaans og tysk.